Statutter for Knut Ophus og hustru Eline Ophus legat til Strand Sogn i Stor-Elvdal
§ 1
Gårdbruker Knut Ophus har ved testamente av 30.august 1916 opprettet legatet og gitt det dets navn. Grunnkapitalen er kr. 10.000.- – titusen kroner – og den må aldrig angripes. Den anbringes på sådan måte som for offentlige stiftelsers midler bestemt.
§ 2
Legatet er en selvstendig stiftelse, og dens midler må aldrig brukes til å minske de utgifter som påhviler herredskassen.
§ 3
Legatet styres av sognepresten i Stor-Elvdal, formannskapets medlem fra Strand sogn, og fattiglegen i Strand sogn.. Formann og nestformann velges hvert 3dje år.
Fylkesmannen i Hedmark har 5.mai 2003 omdannet legatet slik som rettet i § 3;
Legatet bestyres av Stor-Elvdal Legatråd
§ 4
Styret fastsetter med Stiftsdireksjonens approbasjon formannens kontorholdsgodtgjørelse. Det ansetter kasserer og bestemmer hans lønn, som likeledes approberes av Stiftsdireksjonen. Kassereren avlegger hvert år regnskap for Kirkedepartementet. Han legger hvert år ut ekstrakt av regnskapet til ettersyn i Strand Kirkestue.
§ 5
Legatet er undergitt den for offentlige stiftelser til enhver tid anordnede kontroll og regnskapsrevisjon.
§ 6
Av rentene legges hvert år 1/10 – en tiendedel – til kapitalen. Resten av rentene brukes til hjelp for fattige syke i Strand sogn etter legatstyrets nærmere bestemmelser. Fortrinnsvis er fattige tuberkuløse syke.
Stadfestet av Sosialdepartementet den 8. April 1924. (Kapitalen pr. 1/1 1971 kr. 23.900.-)
Etterskrift:
Legatet ble i 1998 slått sammen med 10 Lilleengets legat, og gitt navnet Lilleeng og Ophus legat – se dette .Ved fusjonen var kapitalen steget til kr. 31.074.-
Årsak til denne fusjonen var å samle legater som hadde tilnærmet samme formål, begge tilgodeser den helt søndre del av bygda, og er for syke og trengende.
Fylkesmannen i Hedmark har 5.mai 2003 omdannet legatet slik som rettet i § 3;
Legatet bestyres av Stor-Elvdal Legatråd
Historikk Ophuslegatet:
Fra Fosvold: Søstu Ophus er kjent fra 1632, og er ved inngifte brukt sammen med Svendstu og Gammelstu Ophus. Legatgiveren Knut Ophus ble bruker av garden omkring 1900. Han var gift med Eline Hansdatter f. Rustad fra Elverum. De var begge svakelige og syke, og hun døde kort etter å ha fått en sønn, Ola Hallgrim. Han overtok garden etter at Elines søster Hanna, gift med Halstein Skramstad og hadde hatt garden i en periode.
Leif Frantzen – utflyttet Stor-Elvdøl – har skrevet i romans form om bosetting i dalen og bygda etter Svartedauen. I ”Hett blod” (Bladkompaniet 2000) beskriver han hvordan Silje og Torgrim opplever de tomme garder med makabre levninger, og senere starter den nye befolkning av bygda. Og utgangspunktet er netopp Ophusgarden. Og tia må vel være 1360-1400, altså om lag 250 år før første bruker nevnt i Fosvoldboka