Legatbok for Stor-Elvdal

|
Skrevet av Administrator

Artikkelindeks

04 Stor-Elvdal Barnehjems Legat

Til beste for trengende gamle og barn i Stor-Elvdal. Stadfestet av Sosialdepartementet 2/6 1956.
Statutter, slik de er gjengitt i Legatboka av 1971 ved Sverre Myrberget:

§1
Stor-Elvdal Barnehjems legat er opprettet av Stor-Elvdal Barnehjem ved besluttning av 22/10 1954, og er legatkapitalen på kr. 20.000.- -tjuetusenkroner-

§2
Legatets midler skal være uangripelige og anvendes og forvaltes på sådan måte som for offentlige stiftelsers midler er eller blir bestemt.
Legatet skal altid være en selvstendig stiftelse, hvis midler aldri må blandes sammen med offentlige, kommunale eller private kasser, eller anvendes til direkte lettelse for ordinære offentlige utgifter som påhviler skattyteren.

§3
Legatets styre består av soknepresten i Stor-Elvdal og lensmannen i Stor-Elvdal som selvskrevne medlemmer og et tredje medlem som velges av de to førstnevnte
Fylkesmannen i Hedmark har 5.mai 2003 omdannet legatet slik som rettet i § 3;
Legatet bestyres av Stor-Elvdal Legatråd

For 4 –fire- år av gangen. Det tredje medlem skal være en kvinne. Så lenge noen av medlemmene i det siste styret for Barnehjemmet lever skal det kvinnelige styremedlem velges blant disse. Senere velges en sosialt interessert kvinne som det tredje styremedlem.

§4
Legatets rentemidler skal gå til hjelp for trengende gamle og barn i Stor-Elvdal.

§5
Rentene bør deles ut hvert år.

§6
Styret antar til kasserer og regnskapsfører en hederlig og dugelig mann.
Styret bestemmer, med approbasjon av Stiftsdireksjonen i Hamar Bispedømme hans lønn, og kan tilplikte ham å fungere som sekretær i og utenfor legatets møter.

§7
For legatets midler avlegges årlig regnskap, som blir å innsende hvert år innen februar måneds utgang gjennem Stiftsdireksjonen til videreforsendelse til Det Kgl. Kirke- og Undervisningsdepartement til revisjon og desisjon. For øvrig skal legatet være undergitt den for offentlige stiftelser til enhver tid anordnede kontroll.

§8
Foranstående statutter undergis Kongelig konfirmasjon, hvoretter legatstyret besørger dem trykt og utdelt i et tilstrekkelig antall eksemplarer.

Koppang, 29/10 1954

Kr. Juul Johansen H. Wæringsaasen Magne Myrvang
Sokneprest i Stor-Elvdal Lensmann i Stor-Elvdal Ordfører i Stor-Elvdal

(Kapital pr. 1/1 1971 kr. 34.000.-)

Etterskrift:
Teksten i §3 er endret som en følge av tiden som går og lyder pr. år 2000:

Ӥ3
Legatets styre består av soknepresten i Stor-Elvdal og lensmannen i Stor-Elvdal som selvskrevne medlemmer og et tredje medlem som velges av de to førstnevnte for 4 –fire- år av gangen. Det tredje styremedlem skal være en sosialt interessert kvinne .”
Teksten i §6 er endret som en følge av endring i forvaltningen, og lyder pr år 2000:

Ӥ6
Styret antar til kasserer og regnskapsfører en hederlig og dugelig mann.
Styret bestemmer, med approbasjon av Fylkesmannen i Hedmark hans lønn, og kan tilplikte ham å fungere som sekretær i og utenfor legatets møter.
Teksten i §7 er endret som en følge av endring i forvaltningen, og lyder pr år 2000:

Ӥ7
For legatets midler avlegges årlig regnskap, som blir å innsende hvert år innen februar måneds utgang ,revidert av registrert revisor, til Fylkesmannen i Hedmark. For øvrig skal legatet være undergitt den for offentlige stiftelser til enhver tid anordnede kontroll.”
Endret tekst er understreket
Legatets statutter gir rom for støtte til Diakoni (137), til eldre (132) og barnearbeid (133) Pr. 1/1 2000 er kapitalen kr. 71.803.-
Fylkesmannen i Hedmark har 5.mai 2003 omdannet legatet slik som rettet i § 3;
Legatet bestyres av Stor-Elvdal Legatråd

Historie:
Stor-Elvedalens Barnehjem , tilblivelse og første driftsår.
Om dette har Stor-Elvdal Historielag ved Steinar Engen skrevet slik i 1998:

Storelvedalens Barnehjem.
Begynnelsen til barnehjemmet kan en finne i en ”beretning om dets tilblivelse og første driftsaar” utgitt av forstanderskapet i desember 1904. Den første tanke om å bygge et barnehjem i Stor-Elvdal kan en finne i regnskapsbøkene til Indremisjonens Kvindeforening, da Camillo Ranzau Bøckmann var sogneprest i bygda. Fru Bøckmann førte regnskapsboka i 1882, og her var det oppført:
”Den første gave til et barnehjem i Storelvedalen er av skolekommisjonen kr. 26.- , og da Bøckmann forlot bygda i 1887 var Barnehjemsfondet økt til kr. 1600.-
Arbeidet fortsatte mens G.Joh.Didrichson var sogneprest, og i 1894 fikk Kvindeforeningen den store pakkhusbygningen ved Fram som gave av kommunen.
Tømmeret skulle benyttes til oppførelse av et barne- eller alderdomshjem og sykehus. Dette ga støtet til at byggingen kunne starte, og første etasje ble satt opp allerede året etter. Tomt ble gitt av D Paus som eier av ”gården Brenden”, og huset ble reist oppe i bakken overfor kirkestua ved Hovedkirken.
I Gavebrevet ble bestemt at ”hvis Indremisjonens Kvindeforening nogensinde ville afhende tomten med påstående huse til annet brug, skal den ved lovligt skjøn søge bestemt tomtens verdi og overgive denne sum til et legat, der skal bære giverens navn og anvendes til bedste for gamle trængende personer i Storelvedalen.” I regnskapet ble tomten verdsatt til kr. 300.-
I begynnelsen av 1897 var man kommet så langt at det store to-etasjes hus var under tak, og panelt innvendig i første etasje. Det ble og satt i gang en privat forsøksdrift med forpleining av gamle og barn for fattigvesenets regning, men driften ble nedlagt etter er års tid, grunnet bestyrerinnens sykelighet.
Da kvindeforeningen fortsatt manglet midler til selvstendig drift, ble det besluttet å sette huset i full stand, både utvendig og innvendig i begge etasjer.
Dette ble gjort i de følgende år under sogneprest Ecktells ledelse, og i 1902 sto bygningen fullt ferdig. En stor oppmuntring under dette arbeidet var det at gårdbruker Simen Landet og hustru Oline Landet i 1901 ga kr. 5.000 til Hanna Stais Legat, hvor rentene skulle brukes til barnehjemmets drift. I det følgende året ble nødvendige midler til innbo skaffet tilveie, og barnehjemmet begynte sin ordinære drift i desember 1903.
Inntektene så langt var oppgitt til kr. 16.628.88. Den største summen på kr 7.704,12 var skaffet tilveie på 10 basarer i tidsrommet 1882 til 1903. De øvrige tilskudd fra legater og privatpersoner i bygda.
Til byggekomite ble valgt fanejunker O.H.Negaard, lærer S Treseng og skogbetjent Erik G Negaard. Byggekostnadene var på ca. 15.700, og i tillegg var det gitt byggematerialer og arbeid som ble verdssatt til kr. 2.322,36. Balansen pr 31/12 1903 som var startkapital for driften var på kr. 926,73.
Lover for barnehjemmet ble vedtatt på møter 16. februar og 9. mars 1897, og forstanderskapet skulle bestå av sognepresten,, samt 3 kvinner og en mann. Formålet var å tilby ”en kjærlig og kristelig forpleining av hjelpeløse gamle eller børn, som måtte overdrages til forsørgelse enten av det offentlige fattigvesen eller fra private”. Ved oppløsing av Indremisjonens kvindeforening, eller at den ikke lenger kunne se seg istand til å drive barnehjemmet, skulle restbeløpet av salgssummen gå til et legat for trengende gamle og barn i Stor-Elvdal. Statutter for et slikt legat skulle fastsettes av menighetens sogneprest, lensmann og ordfører.
Forstanderskapet fra 1897 besto av sogneprest E.J.Ecktell, fanejunker O.H.Negaard, fru Sigrid Trønnes, fru Petra Sjølie og fru Sigrid Østmoe. Bestyrerinne var frøken Elisabeth Kaurin og medhjelperske Berit Nesteby.
I 1904 var belegget 7 gutter og 7 jenter, og disse var:

 Navn   Født   Fødested
 Ottar Reiersen  25/1 1892  Fossum
 Asbjørn Reiersen  18/3 1894  Fossum
 Magnus Helmersen  3/6 1894  Grøndalen
 Alf Konrad Bergum  8/6 1894  Oslo
 Ludvig Martinussen  23/3 1895  Koppang
 Iver Johnsen  14/2 1895  Hovde
 Hans Bergum  20/9 1895  Oslo
 Hulda Gurenusdatter Trønnes  25/12 1890  Sæljordet
 Kari Ottosdatter  10/2 1895  Koppangsøen
 Emma Gundersdatter  10/2 1895   Ø.Rendalen
 Tina Johnsdatter  17/4 1896  Hovde
 Karen Johansdatter  17/9 1896  Husbækken
 Margit Olsdatter  6/10 1896  Koppang
 Anna Th. Andersdatter  24/11 1898  Koppang


To gutter, Bjørn Henry Johnsen og Harald Helgesen reiste til Amerika etter et halvt års opphold i hjemmet. Driftsutgiftene dette året var kr. 2.899,69, og bespisningen var utregnet til 29,8 øre pro persona pr. dag.

Framover mot første verdenskrig var det bare jenter på barnehjemmet, og på 1920-tallet ble2.etasjen utleid som familieleiligheter. I 1942 var det fire jenter tilbake på barnehjemmet, og to år senere var det bare to, men til gjengjeld var det da fire leietakere. Bestyrerinne var Håkki Sundet.
I 1954 ble barnehjemmet solgt for kr.18.710.- til Sigrid Hofstad Hansen
Barnehjemmets formue var pr. 31/12 1955:

  1. Hanna Stais legat Stor-Elvdal Sparebank m.v. kr. 3.415,66
  2. Sigrid Trønnes gave kr.10.993,20
  3. Christensens legat kr. 2.965,62
  4. Det Anonyme fond kr. 6.787.56

I tillegg var doktor Paus legat ført opp med kr. 500.- og Barnehjemmets legat kr. 20.000.- Nye statutter for disse ble utarbeidet 22/10 1954 av sogneprest Juul Johanen, ordfører Magne Myrvang og lensmann Håvard Wæringsaasen.
Regnskapet ble i de siste årene ført av Berger Spongsveen, og revisor var Olav Risberg.
Dok. Avsluttet 1/6 1998 Steinar Engen

Kilden til denne artikkelen er et lite hefte på 20 sider som befinner seg i orginal ved Stor-Elvdal Legatkontor.
Heftet er trykket av Oscar Andersens Bogtrykkeri i 1904, og innholdsfortegnelsen hitsettes:
Bliv Barnehjemmets ven!
Hjemmets historie i korte træk.
Love for ”Hjemmet”
”Hjemmet”s nåværende forstanderskap.
Barnehjemmets bestyrelse.
Barnehjemmets børn.
Gavefortegnelse for året.
Inventarieliste.
Utdrag av første driftsårs regnskab.
Tak!
Legatet er fra ca 1970 administrert av Stor-Elvdal Legatkontor.
Den store Barnehjemsbygningen , som da var i privat eie - brant ned på 1970-tallet

Kategori: